Ferieturer

Karpathos.

September - Oktober 2013. 

Hotellet vi bodde på.
Socrates ett meget bra leilighets hotell.
 

Denne høsten gikk ferieturen til den greske øya Karphatos. Etter en hektisk sommer med byggeprosjekt i Leirfjorden var det fint å koble av 14 dager i sol og varme. Tiden gikk bare så alt for fort. Men tross alt det ble både bading, fotturer og busstur. Været var varmt og fint, men det var en del vind, særlig de to siste dagene, da var det stiv kuling og kraftige bølger skyllet inn over øya. Ved avgang fra Trondheim traff vi mitt søskenbarn Brit Luktvassli og ektemannen Bjørnar, det viste seg at de skulle bo på samme hotell som vi, så det ble en del middager i lag med de på kveldene. Karphathos har ca. 6000 innbyggere, hvorav ca. 2000 bor i hovedstaden Pigadia.

Karpathos kan absolutt anbefales som feriemål, stille og rolig plass som passet oss perfekt. 

Hovedstaden Pigadia ligger ved en bukt med fine badestrender.

En av de ca. 2000 kirkene som finnes på Karphatos.
Denne er nok bygd av en særdeles from person, han har
 virkelig lagt mye arbeid i byggverket.

Bjørnar, Brit og Anne-Grethe inspiserer en gammel mølle.

Solnedgang.

Fjell landsbyen Menetes, klamrer seg til fjellet.
Det fantes mange slike byer på denne lille øya.
 

En av Karpathos mange tusen katter.

På besøk i ett tradisjonelt Karpatisk hjem.

Anne-Grethe og eieren av huset. 

Og så kom stormen.

 

 

 

Kappadokia.

Et unikt område i det sentrale Tyrkia.

I september 2010 tok Anne-Grethe og jeg turen til Kemer i Tyrkia. Før vi dro hadde vi planlagt å ta en busstur inn til ett område i sentrale deler av Tyrkia, Kappadokia, verdenskjent for sin unike natur og minner fra gamle glemte kulturer. Den 27 og 28. september gikk turen av stabelen, vi var ett reiseselskap på 8 stk pluss sjåfør, guide og mora til guiden. En busstur på ca 120 mil tur retur, i tillegg hadde vi som kom fra Kemer en tilknytningstur på ca 25 mil.

Typisk landskap fra Kappadokia.

Kappadokia er mest kjent for sine unike fjellformasjoner og sine underjordiske byer.

Dette området som ligger mellom Taurusfjellen og Svartehavskysten er godt kjent fra  historien, romerne har vært i området og en av de første kristne menigheter levde her. Peters første brev i bibelen er stilet blant annet til menigheten i Kappadokia. Silkeveien fra Kina gikk også gjennom dette området, en gren gikk videre til Istanbul og en gren gikk over Taurusfjellene og ned til kysten med datidens havnebyer. Det sentrale området av Kappadokia er fredet og står på UNESCOs verdensarvliste. Dette området omfatter de unike stein/fjellformasjonene og de underjordiske byene, og er på ca 300 kvadrat kilometer.

Det er totalt oppdaget ca.50 underjordiske byer og det blir stadig oppdaget flere. Vi besøkte en av de største som er oppdaget, den gikk 9 etasjer ned i fjellet og i sin tid bodde det flere tusen innbyggere i den. Vi fikk lov til å gå 4 etasjer ned under jorden, det var trange kår de bodde under, men det så ut for at de hadde hatt det meste av datidens bekvemmeligheter. Den største byen som er oppdaget hadde ett innbyggertall på ca 10 tusen, var på 8 etasjer og det var forbindelse til en av nabobyene gjennom en underjordisk tunnel på 9 km.

Fra den underjordiske by.

I hele dette området er det fantastiske stein og fjellformasjoner. Disse ble i sin tid brukt til bosteder, noen få er enda i bruk som bosteder. I nærheten av byen Gøremê er det ett friluftsmuseum med kirker. Det er totalt ca 400 kirker i dette området, disse er gravd ut i fjellformasjonene. Mange av disse har godt bevarte freskomalerier på vegger og tak. I disse utgravde boligene bodde det kristne munker fram til midten av 1920 tallet.

I området finnes det også mange mer eller mindre godt bevarte karavanseraier, hvor karavanene som kom på silkeveien fra Kina kunne hvile ut om natta. Seraiene lå med ca. 30 km mellomrom og var av ulik størrelse. Vi besøkte en av de best bevarte og en av de største.  Den tyrkiske stat holdt nå på å restaurere denne slik at den blir tatt rede på for ettertiden

Karavanserai.

Dette er et meget interessant område som besøkes av tusenvis av turister og en tur dit kan absolutt anbefales til de mange Vefsninger som besøker Tyrkia.

Cruise på Nilen 2005.

   Artikkelforfatteren og guden Horus.

Etter rundturen i nordre del av Egypt gikk turen med fly fra Cairo til Luxor. Her gikk vi rett fra flyet og over i buss og startet en meget interessant rundtur i området ved Luxor. Første stopp på turen var kongenes dal der vi var inne i tre av de berømte kongegravene som er i dette dalføret. Gravene er hugget ut i fjellet, og dekorert med bilder og beskrivelser av kongenes liv og de bragder de utførte mens de levde. Med de dimensjonene og de utsmykkingene som er i disse gravene, måtte kongene begynne med sine graver med en gang de ble konger. Byggingen forsatte mens de levde, levde de lenge, ble det imponerende utsmykkinger. Hadde kongen en kort levetid ble det litt dårligere med gravstedet. Disse kongegravene ble til
i en periode ca. 1500 år før Kristus. Det neste på programmet var ett tempel som dronning Hatshepsuts fikk bygd, også ett imponerende byggverk, som viser at dronningene i det gamle Egypt også hadde stor makt. Etter denne rundturen gikk turen om bord i båten som lå ved Nilens bredder. En hotellbåt av god standard og med fine lugarer og flott soldekk. Denne båten bodde vi på i fem døgn mens vi var underveis fra Luxor til Aswan.

        Horus templet i Edfu.

På turen oppover Nilen fra Luxor stoppet vi først i Edfu og deretter i Komb Ombo før turen sluttet i Aswan. På alle stoppene var det severdigheter som vi besøkte. Først besøkte vi Horus templet i Edfu og deretter dobbeltempelet i Komb Ombo.Dette er gamle templer som ble bygget ca. 200 år før Kristus. Horus tempelet er meget godt bevart, på grunn av at det lenge lå dekket av sand. Dobbeltempelet i Komb Ombo er spesielt på den måten at det er viet til to guder. Jeg ble mektig imponert av alle disse byggverkene det er imponerende å sjå hva som kunne gjøres med enkle midler for så mange tusen år siden. Strekningen som vi reiste er full av gamle minner fra Egypts storhetstid.

     Fra Hatshepsuts tempel

I Aswan var vi på båttur med Felukka, en båttype som har vært brukt på Nilen fra gammelt av. Her ble det også tur til ett gammelt tempel som ligger på en øy i Nilen, på grunn av oppdemmingen av Nilen ble det i sin tid flyttet til en annen øy og oppbygd på nytt.  Som siste utflukt ble det en tur til den nye Aswan dammen. Her er Nilen oppdemt med en stor dam og bak denne ble det dannet ett magasin, Nassersjøen, som strekker seg over 50 mil inn over i landet. Dammen er ca. 4 km lang og på det høyeste 111 m, ganske store dimensjoner, men det er den enorme innsjøen som er bak dammen som imponerer mest. Egypt dekker hele sitt behov for elektrisitet fra de kraftverkene som er bygd her. Samtidig regulerer dammen vannstanden i Nilen slik at de årlige oversvømmelsen som tidligere oversvømte jordene ved Nilen nå er borte. Disse oversvømmelsene tilførte jorden mye slam og det førte til at Nildalen ble meget grøde rik. I dag må dette kompenseres med kunstig vanning og kunstgjødsel med den følge at jorden utarmes. Fremskrittene er ikke bestandig vellykket.

Hotell båt på Nilen.

Ett cruise på Nilen kan absolutt anbefales, båtene som brukes til dette er hotell båter med meget god standard. I høysesongen kan det være ca. 300 slike båter som trafikkerer Nilen. Vi sitter igjen med bare gode minner etter turen.  Eneste minus var at man må regne med en magesjau når man kommer til dette området, men det går som regel fort over. Vi fulgte en tur som var arrangert av pensjonistskolen på Sømna, og de skal ha ros for ett kjempefint opplegg, vi ble tatt godt vare på i alle anledninger. Etter  Aswan ble det fly tilbake til Cairo der vi overnattet og neste dag startet vi turen hjem til Norge, med sekken full av opplevelser og nye inntrykk.